Rhinen var et av de mange stedene jeg besøkte sommeren 2009 på min tur rundt omkring i Europa. Skulle blant annet møte Udo fra den tyske Midnight Star klubben, som jeg hadde hatt kontakt med via mail en god periode nå. Etter en overnatting i Bingen am Rhein ankommer Udo gjestehuset i Bingen og allerede fra starten av har vi en god samtale gående, og han får en liten bunke med YCC brystmerker jeg hadde tatt med. Vi prater litt om løst og fast, ser på hverandres sykler, kommenterer litt og skryter litt før han foreslår en rute opp langs østsiden av Rhinen til Koblenz. Vi må et lite stykke opp på vestsiden til et fergeleie og ta fergen over til Kaub. Vi kjører B9 oppover fra Bingen og forbi Bacharach og kommer til et lite fortryllende fergeleie med en ferge som ikke tar stort mer enn 10 biler.
Vi tar den over til Kaub og et utrolig MC-sted som heter Bennos Truck Stop (www.bennos-truckstop.de), men ikke la dere lure av navnet. Her er ikke plass til en eneste trailer, kun MC, og for et herlig sted.
Her blir vi sittende en stund mens jeg fordøyer stedet. Alt her har sjel og samtidig så utrolig enkelt. Jeg går bort til disken og bestiller en kopp kaffe. Den utrolig sjarmerende unge punkerjenten bare smiler og peker. Der er koppene, og der står kaffen, sier hun. Jeg snur meg og ser en haug med krus stablet oppå disken, og på disken bak meg står en gedigen tank med kaffe. Så får jeg beskjeden: Bare til å forsyne seg, så betaler dere når dere går. Wow, tenker jeg. Så ser jeg en tavle over kaffekrusene som har en del tøymerker fra tyske MC klubber. Jeg spør Udo om jeg kan få tilbake et av merkene fra ham, og henger det høytidelig opp med de tyske. YCC blir dermed den første norske klubben representert der.
Ikke nok med det, de legger også YCC sin webadresse inn på deres egen side. Det er en stund siden frokost nå, og jeg ser en plakat med Spare-Ribs. Hmmmm, fristende. Så jeg bestiller like godt en porsjon, mens Udo bestiller noe annet. Gutten som tar imot matbestillingen spør oss om fornavnene våre, og etter en liten stund hører vi på høytaleren at de roper opp: Udo og Tronds mat er klar. Jøss, er dette lunsj, sier jeg til Udo, mens jeg ser på maten med store stirrende øyne. På en stooor tallerken kommer spare-ribsen, og på en like stooor tallerken kommer pommes friten. Jeg klarte ikke å spise opp all maten, måtte nok gi tapt der, men gjorde et ærlig forsøk.
Fra taket over disken henger det en Honda CB250, og hele stedet bare oser av enkelthet og sjarme.
Jeg er enkelt og greit blitt helt betatt av stedet. Alle som reiser innom Rhinen må kjøre innom dette stedet ved fergeleiet i Kaub. Det er med trist hjerte at jeg forlater det for å sette kursen videre opp B42 mot Koblenz. Nå kunne jeg gått amok over alle de nydelige stedene vi passerer samt naturen rundt. Det er ikke bare åssider kledd med drueranker. Det er skogkledde sider, forrevne fjellsider og formasjoner som man må til USA for å finne maken til. Vi kommer til Koblenz og kjører ned til spissen hvor Mosel møter Rhinen. Et vakkert skue med et imponerende monument av Keiser Wilhelm. Etter en liten stund kjører vi videre til Cochem inne i Moseldalen. Der parkerer vi på torget og MC-samlingsplassen, og tar en kopp kaffe mens vi prater litt før vi skilles.
Han skal tilbake til Frankfurt hvor han bor, mens jeg skal finne meg et sted å sove. I Cochem vrimler det av overnattingssteder, så hvis en ikke finner noe ledig på den første, andre eller syvende så er det ingen grunn til å fortvile. Her er i alle prisklasser fra €25.00 til €40.00 for de enkle overnattingene. Og så har man hotellene for dem som krever litt mer luksus til litt mer pris.
